Å jeg strever så med mine små du...

Småjentene og jeg har vært på besøk hos mamma og pappa. Selvsagt er det koselig å dra hjem dit jeg en gang bodde og vise jentene litt av det som er mine barndomsminner

Denne gang vasket vi rundt i dukkestua og jeg fikk arve flere av mammas gamle dukker..

Siden jeg nå i en alder av 29 pluss pluss, fortsatt har en hang til dukkehus, dukkekopper, dukkeklær og fint gammelt leketøy er det godt at jeg har to småjenter som jeg kan bruke som alibi

Min lillesøster lekte i denne vesle stua for mange år siden. Nå har jentene (med god hjelp av mamman) vasket her. Det trengtes for sant og si er det ikke den vesle stua får besøk. Edderkopper, støv og sand ble feiet og vasket ut, vi rista matter, lufta duker og plukka blomster.

Og fint ble det! Men da var vi liksom ferdige med leken, morroa med lekestuer består for det meste i å rydde og ordne der. Når alt er på stell kunne man kanskje slå seg ned med en liten kopp saft og en kjeks? Men jentene er utålmodige og de ble lei lenge før jeg ble det...

Se så koselig det ble! Det er noe magisk med å fikse og ordne, rydde og pynte i slike små stuer, jeg vokser nok aldri fra det...

Så var det dukkene da...

Jentene mine har mange dukker, faktisk så mange at jeg egentlig skammer meg litt over å innrømme at fler av dem kanskje er innkjøpt mer fordi mammaen ble litt gira enn av jentenes ønsker...Bayborn, Baby Annabell, Prinsesse Alexa, Barbie, Chou chou og hva de nå heter...

Men det er noe eget med gamle dukker...

Inspirert av mamma som har lagd et koselig leketøysskap ville jeg gjerne prøve meg på noe liknende. På mørkloftet hadde mamma mange dukker, og fler av dem har nå flyttet hjem til meg.

Annedukken( til venstre) fikk mamma og mange andre jenter på 50 tallet. Jeg fikk låne henne og lekte endel med henne på 70 tallet, og nå skal hun få bo i dukkeskapet mitt.
Anne ønsker seg nye klær og jeg har lånt boka "På jakt etter norske dukker"
for å finne inspirasjon til å lage liknende dukkeklær som de orginale.. De to dukkene til venstre er tvillinger og kommer kanskje fra USA? Jeg har arvet den vesle stakkaren uten hår, så nå må jeg få tak i en dukkeparykk som kan passe. Hun er ellers veldig søt og har grønn organza-kjole, rød kåpe og hatt som matcher... Flere smådukker, både norske og utenlandske fikk jeg og med hjem i kofferten



Gulljenta har lekt litt med dukker sånn til og fra, men hun har aldri vært så glad i dukker som jeg husker jeg var. Jeg husker at det var så trist da venninnene mine vokste fra dukkeleken, jeg var så flau for at jeg fortsatt synes det var gøy å leke med de, lage små hus av pappesker, veve gulvtepper og leke interiørleker med små dukkehus. Jeg vokste aldri ut av dukkealderen, selv om dukkene havnet på loftet etterhvert, ikke så kult å ha rommet fullt av dukker når man var 13 år nei...

Det ser ut til at Lille Hjerte kanskje har arvet litt av dukkelidenskapen min, hun ser virkelig ut til å kose seg når hun får leke med dukker. Hun synger og koser med dem, kler av og på (med hjelp), det mates og skiftes og pyntes og legges... Jeg gleder meg med henne, enda noen år har jeg en unnskyldning for å strikke dukkeklær...

Nå skal jeg prøve å få litt orden på dukkeskap-ideen min så blir det kanskje bilder av det etterhvert. Anne, Grete, Tjorven og de andre bør vel få et godt hjem på sine eldre dager, de er stort sett utkonkurert av Babyborn og Barbie.....