Jeg har tenkt litt over blogginga mi i kveld. Ikke sånn at jeg vurderer å slutte eller noe, men jeg lurer litt på dette med oss strikkebloggere...
Nerden med lua?Jeg har jo et inntrykk av at nettet bader i hobbyblogger, og for meg er strikkeblogger helt vanlige, spennende og de bloggene jeg besøker oftest. Naturlig nok fordi jeg selv driver med dette og synes at strikking er kanongøy og fordi jeg påberoper meg kreativitet og hevder at strikkingen som sådann er et uttrykk for denne.
Men hvordan fremstår vi for folk som slett ikke har strikket en maske med unntak av tvangsstrikkinga i håndarbeidstimen i 6 klasse? Er vi en gjeng særinger, nerder- noen raringer som er like eksotiske som han i paralellklassen som samlet på bilnummere, eller værre han som ingen kjente men alle trodde at han var ?
For i bunn og grunn er vi vel en gjeng med strikkenerden som sikkert virker ganske sære på mennesker som aldri har kjøpt et eneste garnnøste. Det finnes vel blogger om alt der ute på den store webben, og vi hobbybloggere sitter her ute i vårt eget lille hjørne av skolegården litt unna de normale, vanlige elevene...
Jeg skriver lite om annet enn strikking i bloggen min, det er ikke fordi jeg ikke har andre interesser eller meninger om mye, men jeg har etterhvert følt at det "tryggeste" var å holde seg til denne formen der jeg sludrer i vei om garn og slikt, uten å komme inn på musikksmaken min, politiske meninger, hva jeg spiste til frokost, hvilken "outfit" jeg har valgt for dagen (dongeri og hvit skjorte)ting som engasjerer meg, hvem jeg beundrer og hvem jeg misliker. Det skjer jo ting i verden rundt oss, jeg bryr meg om miljøet, jeg leser om krig og elendighet, jeg tenker mitt om svineinfluensaen, og jeg er fullt klar over at det er noe nesten narsissistisk over å sitte her å blogge om noe så ubetydelig som hva jeg har strikket den siste uka...Men samtidig- strikkinga er alikevell en del av det som gjør meg glad og som er viktig og morsomt for meg.
Jeg var flinkere til å skrive litt mer som "meg" før i den forrige bloggen min, men de helt store personlige utgytelsene har det vel aldri vært. Alikevell ser jeg at jeg savner å være mer personlig, å kunne skrive om mer enn hva jeg strikker på og om hva katta mi driver med...Jeg avsluttet bloggen min "Knitgirl in Norway" da det at jeg hadde vært personlig rett og slett ble litt for ubehagelig (og om du skulle søke den bloggen opp kan jeg bare si at jeg ikke er den samme damen som hun som har stjålet/overtatt bloggnavnet mitt)
Så til dere (om noen?) som ikke driver med denne eksotiske strikkinga- ja jeg er nok nerd men noen ganger savner jeg litt å blogge om andre ting også, men jeg holder meg i min trygge og veldig koselige strikkebloggeverden.
Innlegg
9 kommentarer:
Det finnes så mange sære folk. Synes det er greit å ha strikkedille jeg. Folk gjør så mye rart lell...=P
Det er vel ikke særere enn mye annet, og mange syns nok at det er spesielt... Men, dette er vår "greie". Ikke skader vi noen, ikke er vi ufine med noen, vi strikker, vi.
Jeg synes vi er riktig så normale, jeg. Men mannfolka jeg jobber sammen med synes nok det er litt underlig å skrive dagbok om strikking, ja ;)
Har tenkt endel på dette jeg også. For bare 4 års siden var det litt sånn at det å strikke var noe bestemor holte på med, mens nå får jeg ofte tilbakemeldinger på at folk både har vært inne på bloggen min og forsøkt seg på noe håndarbeid selv. Kan vel si at vi blir mindre "sær" for hvert år som går.
Ellers inneholder bloggen min litt mer enn bare strikking/håndarbeid og jeg merker at den er blitt mer personlig over tid.
Strikking har vist seg å ha så mange positive "bivirkninger" så hvorfor ikke spre litt glede til andre med samme interesse?
Strikk og blogg ivei!
Hilsen
Annelive
Et festelig innlegg som også maner til refleksjon. Synes også det er helt greit å ha sine interesser, og man tiltrekker seg vel i stor grad de som interesserer seg for det samme. Får man håpe. Jeg synes nemlig mange legger ut alt for mye, da særlig om barna. Det er ikke vanskelig for en potensiell misbruker å finne ut hvor de bor, går på skole osv. Selv om vi bor i "trygge Norge", må man ikke glemme at det finnes noen potensielt farlige skruer der ute. Synes det er fornuftig å holde bloggen til voksenverden og beskytte det kjæreste man har. Barna har jo tross alt ikke noe reelt valg før senere, og synes i ettertid kanskje ikke det er stas å ha vokst opp foran hele landet???
Jeg tror ikke det er så mange Ikke-strikkere som oppsøker strikkeblogger. For alt vi vet enser de ikke engang muligheten for at noe slikt overhodet finnes. Så å bekymre seg for hvordan bloggen oppfattes av ikke-strikkere tror jeg er helt unødvendig.
Jeg liker bloggen din akkurat FORDI den ikke har annet innhold enn strikking. Jeg strikker ikke veldig mye, men finner inspirasjon innimellom, og har noen rene strikkeblogger jeg titter innom. De andre "hummer og kanari" bloggene er ikke like inspirerende i så måte.
Jeg liker bloggen din akkurat sånn den er, jeg : )
Ikke syns æ at vi er så sære og om så - hva gjør det? - vi e neppe til skade og lyte for noen :) Æ syns d e viktigere at man gjør noe man liker og finner glede i - og gjennom blogginga finner man jo alle andre som e nesten like dann :) Keep on knitting!!!
Jo, du har nok rett, vi er litt sære. Men hva med folk som står ute i en elv med en flue i enden av en tråd da - og aldri får en fisk?
Men om noen plages av denne særheten, kan de jo bare la være å lese strikkeblogger ;) Og det gjør de jo. Det er jo nyttig da - det blir mange varme, deilige plagg som mange nyter godt av i kalde Norge!
Jeg vil da skide på om der er nogen der synes vi er sære. jeg elsker at blogge- og jeg synes det er helt ok at være lidt personlig- DOG passer jeg på hvordan og hvorledes. Der er ikke mange i min by der ved jeg blogger- og dem der gør er mine venner.Jeg passer på med hvem der får blognavn- netop pga. anonymiteten som er fin og ha.Men jeg kan ikke kun skrive om strik- der rør sig for meget andet i mit liv så jeg synes der er dejlig at man en gang i mellem giver lidt af sig selv- der bliver mere kød på.
Der er også dem som jeg emailer mere personlige svar til og får mails fra- det er hygligt.
for det er jo det som er så sært : man føler sig lidt som "veninder" som nogle sjæls søstre netop fordi interessen for de dejlige får og deres uld giver så megen glæde til os- og at vi formår at blive inspireret af hinanden og berige vores tankeliv en hel del.
Jeg hygger mig her hos dig - og hos mange andre. :-) Ha en god november uge. vh Beate( X- nordlænding)
Legg inn en kommentar